"Om omsorg og pleie i en pandemi.." - Olav (Asgard)
For et par uker siden ble jeg oppringt av konen til en kollega. Hun fortalte at hennes mann hadde hatt Alzheimers sykdom i noen år, og at han var blitt betydelig dårligere det siste år.
Det var et par år siden jeg hadde truffet ham, og han virket ikke påfallende da. Jeg hadde ringt ham noen ganger, uten å få svar, men jeg la ikke vekt på det. Hans kone, som også er lege, kunne fortelle at hans hukommelse var svært svekket, sprog og leseferdighet var påvirket, og han kunne ikke taste telefonnummer. Hun har omsorg for ham 24 timer i døgnet.
På grunn av pandemien og følgene av den har de ingen sosial omgang, barn og barnebarn kan de ikke treffe. Han kan snakke med dem og med slekt og venner på telefon, og det virker som om det hjelper på humøret hans, sa hun, og lurte på om ikke jeg kunne slå av en prat med ham.
Som sagt, så gjort, og han og jeg hadde en halvtimes samtale på telefon. Skjønt samtale, det var ingen utveksling av tanker eller informasjon, det var fra hans side en stadig gjentagelse av de samme spørsmål og de samme bemerkninger. Kanskje gjorde det ham godt, hans kone fikk i det minste en pause i omsorgen.
Jeg har snakket med andre som er i samme situasjon som henne, med heldøgns omsorg for en ektefelle med en alvorlig demenssykdom. På grunn av pandemien er en rekke av de offentlige hjelpe- og behandlingstilbud falt bort. Eldresentra er stengt, dagtilbud er stoppet, avlastningsopphold og korttidsopphold på sykehjem er utelukket, barn og barnebarn er stadig i karantene.
Å ha omsorgen for en person med en demenssykdom er som å ha omsorgen for et barn, er det noen som sier. Det er det ikke. Et barn utvikler seg, det får stadig nye ferdigheter. Den som er rammet av en demenssykdom, mister gradvis ferdigheter, og omsorgsbehovet er stadig økende.
Også andre funksjonshemninger enn demenssykdommer kan gi et stort hjelpe- og omsorgsbehov. Mange mennesker med en alvorlig sykdom eller en betydelig funksjonshemning av annen årsak, og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, bor hjemme. Noen klarer seg alene i eget hjem, andre bor sammen med pårørende som har ansvaret for å yte daglig omsorg og pleie, som kan være mer eller mindre omfattende og krevende.
Uansett årsak, pandemien og de tiltak som er truffet for å bremse smittespredning av covid-19, har økt belastningen på dem som har ansvaret og den daglige omsorg for nære pårørende.
Jeg tenner et lys for dem som har ansvaret for omsorg og pleie av nære pårørende med en alvorlig sykdom eller funksjonshemning.
