De fleste politiske partier ønsker at folk skal eie egne boliger. Men det er veldig vanskelig å finasiere 1. bolig. Bl.a. må man ha 15% i egenkapital. Samlet gjeld kan ikke være større enn 5 ganger inntekten. Har du en jobb med brutto lønn kr. 450.000, kan du maks kjøpe for kr. 2.600.000. Dersom man ikke får hjelp av foreldrene, kan det bli umulig å skaffe seg en bolig sentrale strøk.

Er dette rettferdig?

Finansdepartementet har satt reglene for å unngå slike situasjoner som vi hadde fra 1988-1993. Hvor renten ble opptil 17%. Endre reglene er ingen løsning. Kan man så gjøre det mulig å komme inn i boligmarkedet?

1. Hva vil skje om man fjerner dagens dokumentavgift på 2,5%? Da boligkjøper er villig til å by alt han kan låne og det er mangel på boliger, kan dette bety at prisen på boligen øker tilsvarende og selger sitter med gevinsten.
2. Kan man bygge billigere? Ja, helt sikkert. Bygge standardene kan senkes. Vil prisen gå ned på slike leiligheter fordi byggeprisen blir lavere? Eller øker man bare utbyggers overskudd?
3. Kan man regulere boligmarkedet? Da er spørsmålet; Hvem skal få billige subsidierte leiligheter? Og viktigst: hvem skal IKKE få subsidierte leiligheter? Dersom man får kjøpt en billig leilighet, skal man da kunne leie den ut i framleie? Og skal denne framleien være regulert? Kan man få framleie med en sum over bordet og en sum under? Hvordan håndterer salg av en slik bolig? Skal den selges til en regulert pris eller markedspris? Regulert pris vil kunne bety at salg blir med en sum over bordet og en sum under bordet, slik det var på 60 tallet.
4. Men kan man minske etterspørselen ved å gjøre det mindre attraktivt å ha bolig i sentrum av byene? a) Man kan i større grad gjøre det lettere å ha hjemmekontor, b) Man kan flytte universitetene og statlige arbeidsplasser ut av sentrum og til drabant byene og c) Man kan gjøre det utrivelig å bo i store byene: Ulovlig for besøkene å parkere i byen. Gjøre det ulovlig å ha private  parkeringsplasser.

Publisert av Kristian Kristiansen 20. oktober 2021