Lystennerinnlegg 9. februar 2022
"Om alderdom.." - Nils (Grøholdt)
President, rotary venner.
Jeg har tenkt å dele med dere noen tanker om alderdom.
Om en måneds tid blir jeg 90 år. Det har fått meg til å reflektere litt over det å eldes, og hvor variert det er for forskjellige mennesker. Jeg ser det i mannfolk klubber på to senior sentre, Ullevål og Røa, der jeg er aktivt med. Det er 20 -25 medlemmer i hver klubb, og det er faste, ukentlige møter.
I klubben som jeg kjenner best, er en av de som virker yngst 95 år, og en av de tilsynelatende eldste er under 80 år. 95 åringen er aktiv friluftsmann og engasjert i frivillig arbeide, mens 80 åringen er passiv og mest innstilt på ro og TV underholdning.
95 åringen er selvsagt preget av sin alder, men er likevel i rimelig god form, fortsetter sin utadvendte aktivitet, er nysgjerrig, og ser positivt på livet. 80 åringen har mer fysiske plager, men er nok samtidig farget av generelle holdninger om at når man er 80 år, så er man gammel, og alt blir bare verre hvis man ikke er i ro.
Jeg tror at slike oppfatninger hos middelaldrende om hvordan det er å bli gammel, i betydelig grad vil være med på å farge deres egen alderdom. De som ser på pensjonist tilværelsen som passiv hygge uten noen utfordringer eller muligheter, blir slik. Alderdommen blir mer som et venterom før døden.
Den motsatte gruppen, de som ser frem til en pensjonist tilværelse preget av egen aktivitet, læring, nysgjerrighet og utvidet menneskelig kontakt, vil få større tilfredshet og en mye rikere alderdom.
Livsløpet for hver enkelt av oss vil være preget av mange tilfeldigheter, som hvem våre foreldre er, hvilket samfunn vi lever opp i, hvilke skader og sykdom vi får, hvilke sosiale relasjoner vi får, o.a. Men det er ikke bare tilfeldighetene som avgjør hvilken alderdom vi får.
Uansett egen situasjon kan vi selv i betydelig grad påvirke vår egen videre utvikling og alderdom. Alle vet om betydningen av sunt kosthold, fysisk trening og sosiale relasjoner for å få god trivsel og best mulig helse. Langt færre er bevisst på at de selv må starte nå med konkrete tiltak for å få en positiv utvikling. Ikke utsette starten til senere.
I medisinsk vitenskap skjer det mye nytt som er viktig også for vår alderdom. Blant annet er det blitt mye kunnskap om våre tarmbakterier, sammenhengen mellom disse bakteriene og hjernen, og betydningen for vår trivsel og mentale helse. Det kan dere lese mer om med utgangspunkt i tarmbakterier på nettet.
Poenget er at det er opp til hver enkelt av oss å få en best mulig alderdom. Banalt, men likevel viktig.
Jeg har tenkt å dele med dere noen tanker om alderdom.
Om en måneds tid blir jeg 90 år. Det har fått meg til å reflektere litt over det å eldes, og hvor variert det er for forskjellige mennesker. Jeg ser det i mannfolk klubber på to senior sentre, Ullevål og Røa, der jeg er aktivt med. Det er 20 -25 medlemmer i hver klubb, og det er faste, ukentlige møter.
I klubben som jeg kjenner best, er en av de som virker yngst 95 år, og en av de tilsynelatende eldste er under 80 år. 95 åringen er aktiv friluftsmann og engasjert i frivillig arbeide, mens 80 åringen er passiv og mest innstilt på ro og TV underholdning.
95 åringen er selvsagt preget av sin alder, men er likevel i rimelig god form, fortsetter sin utadvendte aktivitet, er nysgjerrig, og ser positivt på livet. 80 åringen har mer fysiske plager, men er nok samtidig farget av generelle holdninger om at når man er 80 år, så er man gammel, og alt blir bare verre hvis man ikke er i ro.
Jeg tror at slike oppfatninger hos middelaldrende om hvordan det er å bli gammel, i betydelig grad vil være med på å farge deres egen alderdom. De som ser på pensjonist tilværelsen som passiv hygge uten noen utfordringer eller muligheter, blir slik. Alderdommen blir mer som et venterom før døden.
Den motsatte gruppen, de som ser frem til en pensjonist tilværelse preget av egen aktivitet, læring, nysgjerrighet og utvidet menneskelig kontakt, vil få større tilfredshet og en mye rikere alderdom.
Livsløpet for hver enkelt av oss vil være preget av mange tilfeldigheter, som hvem våre foreldre er, hvilket samfunn vi lever opp i, hvilke skader og sykdom vi får, hvilke sosiale relasjoner vi får, o.a. Men det er ikke bare tilfeldighetene som avgjør hvilken alderdom vi får.
Uansett egen situasjon kan vi selv i betydelig grad påvirke vår egen videre utvikling og alderdom. Alle vet om betydningen av sunt kosthold, fysisk trening og sosiale relasjoner for å få god trivsel og best mulig helse. Langt færre er bevisst på at de selv må starte nå med konkrete tiltak for å få en positiv utvikling. Ikke utsette starten til senere.
I medisinsk vitenskap skjer det mye nytt som er viktig også for vår alderdom. Blant annet er det blitt mye kunnskap om våre tarmbakterier, sammenhengen mellom disse bakteriene og hjernen, og betydningen for vår trivsel og mentale helse. Det kan dere lese mer om med utgangspunkt i tarmbakterier på nettet.
Poenget er at det er opp til hver enkelt av oss å få en best mulig alderdom. Banalt, men likevel viktig.
Jeg tenner et lys for at vi alle får en god alderdom.
20. mars 2019
Lystennerinnlegg 20. mars 2019
"Om det offentlige ordskifte.." - Agnes Beathe (Steen Fosse)
13. mars 2019
Innlegg 13. mars 2019
"Challenges, trends and opportunities for Rotary 2019-20" - Tor Petter (Gulbrandsen), OVRK Incomming President
27. februar 2019
Lystennerinnlegg 27. februar 2019
"Nytelse eller forbannelse.." - Haakon (Eriksen Haraldsrud)