"Om bøker og bokhyller.." - Ole (Kleppe)
Jeg brenner for det skrevne ord - først og fremst på papir. Ebøker, blogger, nettaviser får ikke gjennomslag i møte med denne mannen. Først i alvorlig nød og tørste etter nyheter, utenriksstoff og politikk og abstinenser etter ettermiddager og kvelder uten litterært påfyll, søker jeg opp avisenes nettalternativer. Jeg må være siste generasjon som flytter avisene etter meg i ferier til ulike deler av landet.
På et tidligere møte her i klubben fikk jeg med meg en annen taler som tydeligvis har samme interesse som jeg for bøker. Han ga en engasjert beskrivelse av gleden ved å ta fatt igjen i bøker som det er en stund siden du leste. Det kan ofte gi nye opplevelser. Positive stunder.
Jeg simpelten elsker bøker og har alltid telefonen med meg for å være klar når spalten "på nattbordet" ringer fra Dagens Næringsliv. Om de nå ringer! Min store bekymring er imidlertid at jeg er svært dårlig til å huske på titler og forfattere i ettertid. Sikkert ennå værre når jeg raskt må memorere de siste titler.
Lykken er når jeg kan vandre rundt på bokhandlernes mamutsalg. Da er det garantert noen bæreposer med bøker som fylles. Her er det alltid sulten som vinner og ikke fornuften og magemål.
Sulten vekkes forøvrig alltid om sommeren når hverdagen ligger langt bak og langt foran i kalenderen. Da øker nysgjerrigheten på hvilke nye opplevelser en gammel bokhylle kan gi. Sist sommer var det en rekke bøker av Gabriel Scott, om det karrige livet på sørlandskysten, men likevel dager med glede og flotte naturopplevelser. Her satt jeg i roavstand fra hans barndoms stier i Høvåg og fulgte hans litterære skikkelser på gjengrodde stier og i krokete fjordarmer. Deretter kom j eg over Karsten Jensens "vi, de druknede" hvor den danske fiskelandsbyens bysbarn ble født inn i en skjebne på havet og endte sine dager som makrellføde. Tenk, her kunne jeg sitte og forsvinne inn i et annet forganget liv ved sjøen, mens bølgeskvulp og snekkesang lød i det fjerne. Når den virkelig fenger, da er litteraturen magisk.
Bøker drar deg inn i ukjente landskap og verdener hvor du blinder øynene og rives med. Leseglede er en gave du har med deg hele livet, sa jeg tidlig til mine to døtre. Det ser jeg nå heldigvis i årene etter hvor bøker opptar mer tid enn pc bruk. En liten seier utenom teknologiens svøpe.
Hvor er det blitt av alle bøkene og bokhyllene som raskt kunne gi en pekepind på hva familien var engasjert i. Våre egne bøker forsvant på loft, i kjeller, på fjellet eller i glemte skap. Mange bøker, flotte oppslagsverk, table-books, biografier, skjønnlitterære tidløse verk, nye og gamle romaner, litt krim, reiseskildringer, turbøker og store verk om norsk fauna. Alle forsvant de. Bare kokebøkene ble igjen! Nå er de alle savnet og lures frem igjen fra mørket.
Det er sjeldent i dag å entre et moderne hjem hvor en bokhylle full av bøker har sentrum. Hva skjedde underveis med bøker og bokhyller i møte med det norske folks interiørtrender og motebloggernes inntog. Hvor ble de av? Forsvant de i kjellere, loftsboder, fretex og loppemarkeder alle sammen?
Jeg tror bøker og bokhyllene vil ta revansj. I det fjerne har jeg oppfattet at noen igjen har turt å blottstille seg gjennom sirlige rekker med litterære pensjonister på ranke hyller.
Jeg tenner et lys for bokhyllenes retrett og bøkenes revansj.
