Kuala Lumpur, Malaysia

På besøk hos to Klubber i Kuala Lumpur, Malaysias hovedstad. - Knut (Søraas) (04.10.1999)

Jeg besøkte to klubber i Kuala Lumpur ved denne anledningen, en møtte mandag 4. oktober, den andre fredag 8. oktober, året var 1999. Klubbene jeg besøkte var  Kelab Rotary Bangsar og Kuala Lumpur West, begge distrikt 3300.

Det er flott å besøke Rotaryklubber når man er ute og reiser. Man blir alltid vel mottatt, langveisfarende tiltrekker seg lett ekstra oppmerksomhet, det gir en unik anledning til å få et bedre innblikk i landet man er i.

Det er en stund siden jeg besøkte disse klubbene, over 11 år siden, derfor er jeg ikke lenger sikker på hva som skjedde i hvilken klubb. Men Kelab møter hver mandag så det var den jeg besøkte først, Kuala Lumpur West møter fredager. Uansett, i begge klubbene ble jeg en opplevelse rikere.

Kelab Rotary Bangsar, Kuala Lumpur

Mandag, i Kelab Rotary, jeg tror det var der vi ble sittende å snakke om løst og fast etter velkommen og noen klubbsaker. Tiden gikk, men ingen foredragsholder dukket opp. Naturlig nok fikk jeg en del oppmerksomhet, hva hadde brakt meg til disse kanter? Jo da, jeg var på en verdenskongress for veier og veibygging, drev med bitumen, eller asfalt, for Esso. All verdens kunder, forskere og veimyndigheter var jo i disse dager samlet her i Kuala Lumpur på kongress, det var opplagt at jeg også måtte være her. 

Det slår aldri feil, asfalt er det mest fengende som finnes. Asfalt finnes over alt, vi tar asfaltveier som en selvfølge, alle har meninger om asfalten og veier. Men ytterst få kan noe om asfalt. Så jeg gikk i gang med å fortelle om fremstilling av bitumen og bygging av asfaltveier. Medlemmene fikk full innføring i råoljer, raffinering, vakuumdestillasjon og transport av asfalt. Etter en improvisert forelesning på utallige flip-over ark og masser av interessante spørsmål, sier presidenten at tiden er ute. 30-40 minutter hadde allerede gått, men folk så glade og fornøyde ut. De hadde fått en lyn-innføring i noe de knapt visste eksisterte. Vimpler ble utvekslet og jeg ble bukket ut i visshet om at de ganske så sikkert kom til å tenke mer over hvordan veien under bilen deres hadde blitt til neste gang de kjørte ut på en av de nye motorveiene som var under bygging i Malaysia.

Rotary Club Kuala Lumpur West

Fredag dro jeg igjen på Rotary møte, denne gang Rotary Club Kuala Lumpur West http://www.facebook.com/pages/ROTARY-CLUB-OF-KUALA-LUMPUR-WEST/108045375142?v=info . Også her ble vi sittende å prate om løst og fast, mest om hva jeg drev med, etter velkomst og klubbsaker. Jeg fik ikke øye på noen foredragsholder og begynte å ane uråd, kanskje jeg skulle gi en asfaltforelesning til? Men det viste seg unødvendig. Presidenten avbrøt og sa at nå matte de straks begynne planleggingen for helgen. Da skulle klubben nemlig arrangere en dugnad for medisinsk støtte og hjelp i en rekke mindre landsbyer rundt Kuala Lumpur. Leger og annet medisinsk personale skulle på dugnad til trengende, det var mye helseproblemer som ikke var vanskelig å kurere, men mange hadde verken tilgang til helsesentre eller råd til behandling som måtte betales av den enkelte.

Det var en problemstilling jeg ikke hadde tenkt over. Var det ikke bare å gå til legen hvis man hadde parasitter i tarmen, eller på et apotek for å skaffe seg midler til det meste? Å nei, det var Norge det, ikke her. Kuala Lumpur er en moderne storby, the Twin Towers hadde nettopp blitt oppført, de var dengang verdens høyeste (i alle fall hvis man tok med antennen på toppen), det bugnet av spennende arkitektur, langt flere interessante bygninger enn Singapore, for ikke å snakke om Bangkok. Kuala Lumpur City Center var viden kjent i hele sørøst Asia. Men, man skulle ikke langt ut fra Kuala Lumpur for å se fattigdom, det var her Kuala Lumpur West hadde sitt prosjekt, hjelpe dem som ikke hadde anledning til selv å skaffe seg selv enkle standard legetjenester.  Det var Service Above Self i nærmiljøet. Man behøver ikke alltid dra så langt. Heller ikke hvis man bor i Norge og bare ser seg litt rundt.

(Knut)